| Mål | Sørge for at reglene om universell utforming av IKT-løsninger følges i henhold til likestillings- diskrimineringsloven (§18) og forskriften om universell utforming av IKT-løsninger (IKT-forskrifta), forenkle personvernerklæringer på offentlige nettsteder, og bidra til at hele befolkningen er digitalt inkludert gjennom hele livet. |
| Ansvarlig | Digitaliseringsdirektoratet, gjennom Tilsynet for universell utforming av IKT (UU-tilsynet), er ansvarlig for tilsyn og kontroll. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet fungerer som klageorgan og overordnet myndighet. |
| Interessenter/ støttespillere | Styresmakter: Digitaliseringsdirektoratet v/UU-tilsynet (kontroll- og tilsynsorgan), Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) (likestillings- og diskrimineringsloven), Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), alle departementer, kommuner og fylkeskommuner som behandler personopplysninger. Sivilt samfunn: Brukerorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser og organisasjoner for eldre, alle lag og organisasjoner som bruker nettsider, apper eller automater i kontakt med allmennheten (pålagt å etterleve krav i IKT-forskriften), Andre (parlament, privat sektor o.l.): Finans Norge, IKT-Norge, IT-industri og elektronikkbransjen, Nordisk ministerråd og Baltikum, Stortinget (involvert som lovgiver), privat sektor og offentlige rettsorganer (alle er pålagt å etterleve krav i IKT-forskriften), leverandørvirksomheter som utvikler og tilbyr universelt utformede IKT-løsninger. |
| Tidsrom | 2023 – 2024/2025 |
| Hva skyldes problemet? | • Digitalt utenforskap skyldes faktorer som nedsatt funksjonsevne, alder, språkbarrierer, økonomiske vanskeligheter og manglende tilknytning til arbeidsmarkedet. Mange er sårbare for digital utestenging på grunn av mangel på digital kompetanse og kunnskap. Dårlig universell utforming, begrenset brukerinvolvering, utilgjengelig språk og manglende brukerveiledning forsterker problemet. • Det er grunn til å tro at bekymringen for ikke å gi tilstrekkelig informasjon for å oppfylle informasjonspliktene i GDPR er årsaken til at mange personvernerklæringer er svært komplekse. • Alder, manglende kunnskap, nedsatt funksjonsevne, manglende forvaltningskompetanse, lav tillit og språklige, kulturelle barrierer gjør at mange ikke er digitalt inkludert gjennom livet. |
Universell utforming av IKT-løsninger
Digitaliseringen har gjort hverdagen enklere for mange, med tilgang til sosiale medier, nyheter, rutetider, varekjøp, banktjenester og offentlige tjenester via PC og mobil. Likevel opplever mange digitalt utenforskap på grunn av nedsatt funksjonsevne, høy alder, kompetanse- og språkutfordringer.
Regelverket for universell utforming av IKT er spesielt rettet mot å inkludere personer med synshemming eller blindhet, nedsatt hørsel eller døvhet, rørselshemming eller andre motoriske funksjonsnedsettelser, kognitive funksjonsnedsettelser og personer med primærspråk annet enn norsk.
Universell utforming er avgjørende for å unngå digital utenforskap og bør gagne de som trenger det mest, samtidig som det øker brukskvaliteten for alle brukere.
Regelverket krever universell utforming av nettsteder, apper og selvbetjeningsautomater brukt av offentlig, privat og frivillig sektor i deres kontakt med allmennheten, i samsvar med likestillings- og diskrimineringsloven § 18 og IKT-forskriften.
Følgende løsninger/tiltak er foreslått, i tråd med planene til Digitaliseringsdirektoratet og tilsynet for universell utforming av IKT:
- Utvide regelverket for universell utforming av IKT i tråd med pålagte føringer om økt kontrollvolum.
- Fortsette arbeidet med å digitalisere metodene for kontroll og tilsyn for effektiv oppskalering av kontrollvirksomheten.
- Implementere løsningen for tilgjengelighetserklæringer for å sikre at alle virksomheter i offentlig sektor har erklæringer om samsvar med regelverket.
- Fortsette arbeidet med veiledning, kommunikasjon, informasjonsarbeid og kontakt med bransje- og brukerorganisasjoner.
- Analysere data og spre kunnskap om status for universell utforming av IKT, digital deltakelse og digitalt utenforskap.
- Bidra til å holde regelverket oppdatert og relevant.
Hensikten er å fremme likeverdig samfunnsdeltakelse, redusere og hindre nye digitale barrierer, samt forhindre diskriminering. Regelverket skal håndheves gjennom tilsyn, kontroll, veiledning og overvåking av området.
Enklere personvernerklæringer på offentlige nettsider
Det er en utfordring at mange personvernerklæringer både i offentlig og privat sektor er både juridisk og teknisk komplekse, samt komplisert språkmessig. Dette kan gjøre det vanskelig å forstå hvilke personopplysninger som behandles og hvordan de behandles. Målet er å gjøre erklæringene mer brukervennlige.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet tar, eventuelt i samarbeid med Datatilsynet, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, og Digitaliseringsdirektoratet, initiativ til å utarbeide maler for personvernerklæringer. Dette inngår i arbeidet med statens kommunikasjonspolitikk, og malen vil kunne benyttes av offentlig sektor som grunnlag for informasjon om hvordan personopplysninger håndteres i samsvar med regelverket.
Forståelig informasjon viser brukerne hvordan offentlige virksomheter tar ansvar og etterlever forpliktelsene i personvernregelverket. Dette innebærer at de behandler personopplysninger på en lovlig, rettferdig og transparent måte, i samsvar med regelverkets krav.
Digital inkludering
Mange innbyggere er ikke er digitalt inkludert gjennom hele livet. Det kan skyldes: alder, manglende kunnskap, nedsatt funksjonsevne, manglende forvaltningskompetanse, lav tillit og språklige og kulturelle barrierer. Dette har blitt arbeidet med på flere områder og over flere år. (Se «Hva er gjort så langt på de ulike områdene»).
For å videre styrke innsatsen, foreslås følgende tiltak:
- Legge til rette for kvalitetssikrede og gratis hjelpetilbud til innbyggere med lav eller manglende digital kompetanse.
- Videreutvikle samarbeidet med Kommunesektorens Organisasjon (KS) for å utvikle gode lokale veiledningstilbud over hele landet.
- Arbeide med ansvarliggjøring av næringslivet for å inkludere alle innbyggere i deres digitale tjenestetilbud.
- Sikre at offentlig støttede lavterskeltilbud for de med manglende eller lav digital kompetanse som hovedregel skal være gratis å delta på.
- Gjennomføre regelmessige kartlegginger av befolkningens digitale kompetansenivå.
- Samarbeide med offentlige, private og frivillige aktører om en kampanje for å motivere innbyggere til å melde seg på kurs for digital kompetanseheving.
Hva er gjort så langt på de ulike områdene?
- Norge stilte tidlig krav om universell utforming av IKT-løsninger i både privat og offentlig sektor. Siden 2014 har Norge håndhevet regelverket gjennom tilsyn, pålegg, veiledning. EU innførte lignende regler for offentlig sektor i 2018.
- Kommunikasjon med bransjer, og analyser for å vurdere etterlevelse og konsekvenser av manglende universell utforming.
- Fra 1. februar 2023 ble regelverket for universell utforming av IKT utvidet for offentlig sektor, med strengere krav sammenlignet med privat sektor.
- Nettsteder må ha tilgjengelighetserklæringer som viser hvor godt deres digitale plattformer følger tilgjengelighetsregelverket og gir brukerne mulighet til å rapportere tilgjengelighetsproblemer. Kravet trådte i kraft 1. februar 2023 for nettsteder, mens fristen for apper var 1. februar 2024. Dette gjelder også for offentlige virksomheter og rettslige organer.
- Det er ikke kjent at myndighetene har arbeidet spesifikt for å lage enklere personvernerklæringer. Derimot har det vært initiativer i privat regi, som utvikling av ikoner som kan erstatte skrevet tekst. Det er imidlertid ikke dokumentert at slike løsninger har blitt tatt i bruk i Norge.
- Departementet har siden 2012 gitt tilskudd til tiltak for å øke digital kompetanse i befolkningen, med fokus på eldre over 65 år. Bla. Digihjelpen», som nå finnes i rundt 70 kommuner.
- Fra 2014 har departementet samarbeidet med Seniornett, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og KS (Kommunesektorens Organisasjon) for å utvikle opplæringsressurser og kurs i grunnleggende digitale ferdigheter.
- I mars 2022 inngikk DFD og KS en ny avtale for å etablere kommunale hjelpetilbud frem til 2025. Tilskuddet til digital kompetanse ble økt fra 2 til 8 millioner kroner i 2022.
- En handlingsplan for å øke inkluderingen i et digitalt samfunn.
- Opprettelsen av et samarbeidsforum for digital inkludering.
Forventet utfall
- Innbyggere, uavhengig av funksjonsnedsettelser, skal kunne delta på digitale samfunnsarenaer på likeverdige vilkår.
- Digitaliseringsdirektoratet, gjennom tilsynet for universell utforming, skal årlig kontrollere hvordan virksomhetene følger regelverket for universell utforming av IKT. Resultatene skal rapporteres til ESA/EU og være offentlig tilgjengelige. Norge må øke antallet årlige kontroller i henhold til EU-direktiv 2016/2102, med inngående kontroller av 30 til 35 nettsteder og apper for full etterlevelse av regelverket, samt opptil 280 forenklede kontroller for å avdekke mulige brudd.
- Økt oppmerksomhet og kunnskap om universell utforming av IKT, samt sikre at universell utforming er en kontinuerlig prosess som integreres fra starten av alle utviklingsprosjekter og vedlikeholdes i videreutvikling og forvaltning.
- Økt kunnskap og bevissthet om omfanget og konsekvensene av manglende universell utforming og digitalt utenforskap.
- Skape en mal for enklere og mer forståelige personvernerklæringer/informasjon om behandling av personopplysninger til borgerne på offentlige nettsteder. Dette vil være i samsvar med informasjonsforpliktelsen i GDPR art. 12 nr. 1.
- Gi en reduksjon i andelen innbyggere over 16 år med mangelfulle eller svake grunnleggende digitale ferdigheter, fra 14 % i 2021 til 10 % i 2025.
- Innbyggerne får innsikt i sine plikter og rettigheter. Flere kan «kikke forvaltningen i kortene,» noe som øker transparensen og åpenheten.