Norge har en lang tradisjon for åpenhet rundt offentlige beslutningsprosesser og informasjon. Regjeringen har som mål å sikre at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen.
Prinsippet om allmennhetens rett til innsyn i forvaltningens saksdokumenter er i dag grunnfestet i norsk lovgivning og praksis. Dette regnes som et grunnleggende demokratisk prinsipp.
Norge følger flere nasjonale og internasjonale lover og konvensjoner som sikrer åpenhet og innsyn i offentlige dokumenter:
Norske lover og styringsdokumenter
– Grunnloven
Innsynsretten er nedfelt i Grunnlovens kapittel om menneskerettigheter. Grunnloven §100 om ytringsfrihet sier at:
«Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.»
– Offentleglova og offentlighetsprinsippet
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) er en lov som regulerer innsyn i dokumenter i offentlige virksomheter. Formålet med loven er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, for å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakelsen, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten.
Loven skal også legge til rette for viderebruk av offentlig informasjon. Loven bygger på offentlighetsprinsippet, som innebærer at saksdokumenter hos offentlige myndigheter som hovedregel skal være tilgjengelige for alle. Retten til innsyn og deltakelse i debatter sikrer at borgerne får tilstrekkelig, relevant og god informasjon om saker som behandles og avgjøres av myndighetene.
– Forvaltningsloven
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) bestemmer hvordan offentlige organer skal håndtere saker og sikre rettferdighet i beslutningsprosesser. Loven gir regler for saksbehandling, partenes rettigheter, taushetsplikt, og klageprosedyrer. Den gir rett til veiledning, innsyn i dokumenter, og klage på vedtak, samtidig som den definerer unntak, som domstoler og spesifikke lovområder. Hensikten er å sikre åpenhet og rettferdighet i offentlig forvaltning.
– Arkivlova
Lov om arkiv (arkivlova) har som mål å bevare arkiv med stor kulturell, forskningsmessig eller rettslig verdi. Loven gjelder for alle offentlige organer, unntatt Stortinget og dets organer. Den sørger for at viktige dokumenter blir tatt vare på og gjort tilgjengelige for fremtiden.
– Utredningsinstruksen
Utredningsinstruksen har blant annet som hensikt å sikre tidlig involvering og deltakelse i høringsrunder. Dette gjelder både for sivilsamfunnsorganisasjoner og for enkeltindivider. Utredningsinstruksen fastsetter regler for hvordan statlige tiltak skal utredes før beslutning tas, med mål om å sikre godt begrunnede beslutninger. Den gjelder for alle statlige tiltak samt EØS- og Schengen-saker.
Utredningene skal besvare minst seks spesifikke spørsmål og være grundige og tilpasset tiltakets betydning. Alle berørte departementer og relevante parter skal involveres tidlig i prosessen. Forslag med store virkninger skal legges ut på høring med en frist på tre måneder for tilbakemeldinger. Lov- og forskriftsutkast må følge veiledere for lovteknikk, og Regelrådet for næringslivet skal informeres om relevante forslag. I EØS- og Schengen-saker skal departementene sørge for grundig forberedelse, samordning, og utarbeide EØS-notater for relevante rettsakter.
– Statens kommunikasjonspolitikk
Statens kommunikasjonspolitikk beskriver hvordan staten skal kommunisere med innbyggerne, og sier at innbyggerne skal:
- Få korrekt og klar informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter.
- Ha tilgang til informasjon om statens virksomhet.
- Inviteres til å delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester.
– Klarspråksparagrafen (Lov om språk (språklova)
Språkloven § 9 («klarspråksparagrafen») krever at offentlige organer bruker klart og korrekt språk tilpasset målgruppen. «Klart» betyr god struktur, sammenheng og forklaring av vanskelige ord. «Korrekt» innebærer å følge offisiell rettskriving. «Tilpassa målgruppa» betyr å tilpasse språket etter hvem man skriver til, uansett om det er bokmål, nynorsk eller samiske språk. Språkloven skal bidra til å styrke norsk språk, slik at det kan brukes på alle samfunnsområder og i alle deler av samfunnslivet i Norge.
Internasjonale konvensjoner
– CETS 205
Europarådets konvensjon om innsyn i offentlige dokumenter (CETS 205) forplikter myndighetene å sikre at:
«alle som ber om det, har rett til innsyn i offentlige dokumenter som offentlige myndigheter har i sin besittelse, uten diskriminering på noe grunnlag».
– FN-konvensjonen mot korrupsjon (UNCAC)
I 2003 vedtok FN (De forente nasjoner) en konvensjon mot korrupsjon for å fremme globalt samarbeid for å forebygge og bekjempe korrupsjon. Artikkel 7, punkt 4 krever at statene skal:
«endeavour to adopt, maintain and strengthen systems that promote transparency and prevent conflicts of interest».
Verktøy som bidrar til åpenhet i norsk offentlig forvaltning
- eInnsyn: eInnsyn publiserer postjournaler og informasjon om møter fra statlige, kommunale og fylkeskommunale organer. Alle innbyggere kan søke anonymt og kostnadsfritt etter dokumenter, både de som er publisert og de som ikke er det. eInnsyn ønsker å bidra til mer åpenhet og innsyn i forvaltningen, og gjøre det lettere for brukeren å finne informasjon om offentlig saksbehandling.
- Doffin (database for offentlige innkjøp): Doffin er Norges nettbaserte database for kunngjøringer av offentlige anskaffelser. Den sørger for konkurranse og åpenhet, validerer og publiserer kunngjøringer i et søkbart format, og gjør statistikk tilgjengelig. Doffin videreformidler også kunngjøringer til TED (Tenders Electronic Daily), EU’s elektroniske database for offentlige anskaffelser.
- Statsregnskapet: Statsregnskapet.no er del av Norges forpliktelse til Open Government Partnership, og skal gjennom forenkling og tilgjengeliggjøring bidra til transparens om offentlige utgifter. Nettsiden gir en oversikt over statens utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld, og viser hvordan statsbudsjettet er gjennomført. På nettstedet finnes verktøy som kan brukes til å sammenligne og nedlaste data. Innholdet er i hovedsak basert på statsregnskapet, som er en egen stortingsmelding (Meld. St. 3) og viser gjennomføringen av statsbudsjettet.
- KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering): KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Det registrerer data om tjenester, ressursbruk og befolkningsegenskaper for å støtte analyser, planlegging og vurdering av nasjonale mål. I tillegg skal enkeltpersoner, interessegrupper, media m.fl. kunne finne informasjon om kommuners og fylkeskommuners tjenester og ressursbruk. KOSTRA forenkler rapporteringen til staten via elektronisk datautveksling med Statistisk sentralbyrå (SSB), som publiserer tallene. KOSTRA-data fremmer åpenhet, gjennomsiktighet og forbedrer tjenestetilbudet i kommunesektoren. Rapporteringen reguleres av kommuneloven.
- Register over reelle rettighetshavere: Fra 1. oktober 2024 etableres et register over reelle rettighetshavere. Registeret vil gi bedre tilgang til informasjon om eierskap og kontroll i norske selskaper. En reell rettighetshaver er en person som eier eller kontrollerer 25 % eller mer av en virksomhet, eller som kan utnevne eller avsette minst 50 % av styrende organer. Loven om register over reelle rettighetshavere krever at virksomheter registrerer disse personene i et offentlig register, administrert av Brønnøysundregistrene. Formålet med loven er å gi bedre tilgang til informasjon om eierskap og kontroll, samt å forhindre hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet. Loven bygger på Hvitvaskingslovutvalgets utredning NOU 2016:27 og implementerer deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.