Ei open forvaltning – Noregs handlingsplan 5 – OGP 2024-2027 inneholder syv forpliktelser eller tiltak som speiler forvaltningens og sivilsamfunnets felles ambisjon om en åpen forvaltning. I oppdateringen av den gjeldende handlingsplanen skal sivilsamfunnet og forvaltningen sammen vurdere hva som har fungert godt og identifisere områder der vi kan bli bedre. Det er utarbeidet en overordnet statusoppdatering som et utgangspunkt for arbeidet.
Ulike departementer og deres underliggende virksomheter er ansvarlige for å følge opp tiltakene. Per januar 2026 er status for tiltakene i handlingsplanen følgende:
Forpliktelse 1: Offentlege innkjøp – etablere ei autoritativ (troverdig) kjelde for kvantitative data om offentlege anskaffingar
Ansvarlig: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)
Interessent fra sivilsamfunnet: Transparency International Noreg
Nærmere om forpliktelsen
Det er et mål å gjøre informasjon om offentlige anskaffelser lett tilgjengelig og nyttig for ulike målgrupper som trenger innsyn og kunnskap.
DFØ skal utvide tilgangen til data (f.eks. om kunngjøringer, regnskapsdata og leverandørinformasjon) for å kunne produsere informasjon om offentlige anskaffelser og forbruk. Videre skal direktoratet framskaffe data om risiko og konsekvenser anskaffelsene kan ha for økonomi og bærekraft.
Statusrapportering
Arbeidet med å dele data er kommet langt. Gjennom doffin.no kan alle finne informasjon om kunngjøringer, og det finnes løsninger som gjør det mulig å hente ut data og lage egne analyser. På doffin.no/data presenteres utvalgte rapporter, blant annet oversikter over leverandører som har fått kontrakter innen ulike kategorier. DFØ publiserer også åpne kunngjøringsdata i format som gjør det enklere å bruke dem til analyser, og jobber nå med å gjøre data fra nye kunngjøringsskjemaer tilgjengelig. Disse er basert på eForms (EU-standard), som muliggjør sammenligning på tvers av land.
I tillegg har DFØ publisert statistikk på anskaffelser.no som gir innsikt i hvor mye statlige og kommunale virksomheter bruker på innkjøp, fordelt på kategorier og utvikling over tid. DFØ har også laget statistikk om klima- og miljøvennlige anskaffelser, basert på analyser som bruker kunstig intelligens til å identifisere relevante krav og kriterier. Resultater fra DFØs jevnlige anskaffelsesundersøkelse deles ved forespørsel, og DFØ har egne nettsider med data og informasjon om klima og miljø, innovasjon og andre temaer.
Forpliktelse 2: Handheve regelverket for universell utforming av ikt-løysingar
Ansvarlig: Digitaliseringsdirektoratet (Digdir)
Interessent fra sivilsamfunnet: Brukerorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser. Bransjeorganisasjoner og leverandørvirksomheter på området.
Nærmere om forpliktelsen
Det er et mål å sikre likeverdig samfunnsdeltakelse og hindre digitalt utenforskap og diskriminering. Universell utforming av ikt skal redusere utestengning og diskriminering.
Gjeldende regelverk (likestillings- og diskrimineringsloven § 18 og forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonstekniske løsninger (IKT-forskrifta)) skal håndheves.
Statusrapportering
Norge har hatt krav om universell utforming av IKT-løsninger siden 2014. I 2018 ble EUs webdirektiv innført, som stiller krav til tilgjengelighet i offentlig sektor. Regelverket håndheves gjennom tilsyn, reaksjoner ved brudd, veiledning og kunnskapsinnhenting. Kontrollene gjennomføres både som forenklede tester ved bruk av automatiserte verktøy og som mer grundige, manuelle gjennomganger av ikt-løsninger. Uu-tilsynet i Digitaliseringsdirektoratet har årlige møter med organisasjoner som representerer personer med funksjonsnedsettelser. Brukerorganisasjonene gir innspill til risikovurderinger knyttet til utvalg av kontroller.
Gjennom oppfølging og tilsyn med regelverket skal tilsynsmyndigheten bidra til å nå målet om at innbyggerne får inkluderende digitale tjenester som er tilgjengelige for alle.
Tilsyn har bidratt til bedre tilgjengelighet og økt kompetanse i offentlige virksomheter. I 2023 ble det avdekket alvorlige brudd i digitale læremidler i grunnskolen, noe som førte til viktige forbedringer. Digitaliseringsdirektoratet ser at virksomheter oftere tar kontakt og stiller bedre spørsmål, noe som tyder på økt bevissthet og kunnskap.
Norge er videre i prosess med å innlemme EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA) i nasjonalt regelverk. Tilgjengelighetsdirektivet stiller krav om universell utforming av en rekke produkter og tjenester som tilbys av både private og offentlige virksomheter, og utfyller webdirektivet, som innførte like krav i EU og EØS til universell utforming av offentlige virksomheters nettsteder og apper.
Forpliktelse 3: Enklare personvernerklæringar på offentlege nettstader
Ansvarlig: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD)
Interessent fra sivilsamfunnet: Alle virksomheter og organisasjoner som saksbehandler personopplysninger.
Nærmere om forpliktelsen
Målet er å bidra til at offentlige virksomheter formulerer og publiserer enklere og mer forståelige erklæringer om saksbehandling av personopplysninger.
Det skal utarbeides maler for personverninformasjon/personvernerklæringer. Malene skal kunne brukes av offentlig sektor.
Statusrapportering
Tiltaket er foreløpig ikke fulgt opp.
Forpliktelse 4: Digital inkludering
Ansvarlig: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD)
Interessent fra sivilsamfunnet: Seniornett Noreg
Nærmere om forpliktelsen
Målet er å hindre digitalt utenforskap og bidra til at befolkninga er digital hele livet.
Det pågår en bred satsing med flere tiltak.
Statusrapportering
Kommunene tilbyr i økende grad gratis opplæring for innbyggere med lav digital kompetanse – per desember 2024 hadde 63 prosent et formalisert tilbud. Digdir forvalter en tilskuddsordning på 8 millioner kroner årlig for å støtte etablering av slike tilbud, og samarbeider med KS, HK-dir og DFD for å øke antallet kommuner som tilbyr opplæring.
Digdir samarbeider med KS og HK-dir for å utvikle gode lokale veiledningstilbud og bidrar med 1,5 millioner kroner årlig til HK-dir for drift og utvikling av digidel.no, som tilbyr gratis opplæringsmateriell.
Digdir leder et samarbeidsforum med offentlige, frivillige og private aktører for å koordinere en felles innsats for bedre digital inkludering. Digdir vil jobbe videre med flere ulike tiltak under ny digitaliseringsstrategi for å nå målene som er satt for 2030.
Befolkningens digitale kompetanse kartlegges nå med en ny undersøkelse som forventes publisert i april 2026.
Målet er å sikre en samordnet innsats og et tilgjengelig lavterskeltilbud for å inkludere hele befolkningen i det digitale samfunnet.
Forpliktelse 5: Evaluering av E-innsyn
Ansvarlig: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD)
Interessent fra sivilsamfunnet: Innbyggere generelt.
Nærmere om forpliktelsen
Formålet med evalueringen er blant annet å få svar på om publiseringstjenestens mål er nådd.
Statusrapportering
Det er satt i gang en evaluering av publiseringstjenesten eInnsyn som skal være ferdig i løpet av våren 2025. eInnsyn har vært i drift i flere år, og evalueringen vil være et kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle tjenesten. Evalueringen skal blant annet gi svar på om eInnsyn leverer i henhold til målene for tjenesten, om den driftes på en hensiktsmessig og forsvarlig måte og om tjenesten understøtter innsynsretten i Offentleglova.
Forpliktelse 6: Utvikle ei meir strategisk tilnærming til antikorrupsjonsarbeidet
Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet (JD)
Interessent fra sivilsamfunnet: Transparency International (TI)
Nærmere om forpliktelsen
Relevante tiltak er presentert i en melding til Stortinget om økonomisk kriminalitet og blir konkretisert i oppfølgingen av denne.
Styresmaktene skal videre lansere et nettsted om antikorrupsjon med informasjon om bredden i antikorrupsjonsarbeidet i Norge.
Statusrapportering
Regjeringen arbeider for en mer strategisk tilnærming til antikorrupsjonsarbeidet som del av en helhetlig innsats mot økonomisk kriminalitet.
Meld. St. 15 (2023–2024) «Felles verdier – felles ansvar. Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet» legger vekt på samarbeid mellom offentlige og private aktører, kunnskapsbygging og åpen dialog med befolkningen, blant annet for å bidra til bedre korrupsjonsforebygging og -bekjempelse. Det legges opp til årlig rapportering for gjennomføring av tiltakene. Den første framdriftsrapporten ble publisert på regjeringen.no [med lenke] i september 2025.
Antikorrupsjonsarbeidet favner bredt. Justis- og beredskapsdepartementet vil etablere en nettside som gir oversikt over myndighetenes arbeid og ansvar på området.
Sommeren 2025 etablerte Økokrim en egen antikorrupsjonsenhet som jobber for å forebygge og avdekke korrupsjon. Dette som følge av regjeringens styrking av kampen mot økonomisk kriminalitet gjennom hvitvaskingspakken på 90 millioner kroner, hvorav 12 millioner var dedikert til korrupsjonsbekjempelse. Gjennom satsingen styrkes også Økokrim som nasjonalt kompetansepunkt for korrupsjon.
Forpliktelse 7: Betre innsyn i straffesaksdokument for å gjere reglane meir i samsvar med gjeldande rettstilstand
Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet (JD)
Interessent fra sivilsamfunnet: Medieorganisasjonene
Nærmere om forpliktelsen
Følge opp arbeid med å bedre innsyn i straffesaksdokumenter for å gjøre reglene mer i samsvar med gjeldende rettstilstand som er etablert i både Høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Videre følge opp høringsrunden etter utredningen om dokumentoffentlighet i straffesaker, Aarli-utredningen, «Dokumentoffentlighet i straffesaker» fra 2021.
Statusrapportering
Pressens adgang til innsyn i straffesaksdokumenter reiser både prinsipielle og praktiske spørsmål, og det er naturlig at arbeidet med eventuelle regelverksendringer skjer i dialog med aktørene på feltet. Aarli-utredningen fra 2021 er fulgt opp av Justis- og beredskapsdepartementet gjennom dialog med de sentrale aktørene på området om hvordan det videre regelverksarbeidet bør skje. Departementet har fått innspill både om hva som er de mest prekære endringsbehovene og i hvilken grad endringsbehovene kan imøtekommes gjennom andre tiltak enn lovendringer. Departementet har også fått innspill til representanter fra de ulike aktørene som kan bidra i prosessen fram mot et oppdatert regelverk. Den videre oppfølgingen er til vurdering i departementet.